Diett

Ustabilt blodsukker må møtes med mat som stabiliserer blodsukkeret og insulinproduksjonen. De siste årene har det vært en økende bevissthet om mat som har en slik effekt på blodsukkeret. Grunnen til dette er hyppig frekvens av diabetes 2 helt ned i ungdomsalder. Mat som fører til rask blodsukkerstigning fører til overvektighet, fedme, diabetes, reaktiv hypoglykemi og på lengre sikt kan disse sykdommene føre til alvorlige hjerte –og karsykdommer. Det er derfor all grunn til å ta disse tilstandene / sykdommene på alvor.

Glykemisk indeks (GI) og insulinresistens

GI er en metode for å beregne matens effekt på blodsukkeret. Karbohydrater med lav GI gir lav blodsukkerstigning fordi karbohydratene brytes ned og fordøyes sakte. Karbohydrater med høy glykemisk indeks har motsatt effekt. Karbohydratene fordøyes hurtig og tas raskt opp i blodet. Sistnevnte stimulerer insulinproduksjonen kraftig og dette fører til økt fettlagring og kan på sikt utmatte bukspyttkjertelen.

Insulinresistens er en tilstand der insulinet ikke klarer å overføre blodsukkeret over til kroppscellene som normalt. Blodsukkeret forandres ikke fordi kroppen kompenserer ved å øke insulinproduksjonen. Noen er genetisk predisponert for denne tilstanden. Er du generelt tynn, men legger på deg rundt livet er sjansen stor for at du har insulinresistens. Insulinresistens er ofte foranledningen til Reaktiv hypoglykemi. Den eneste måten å bryte med et slikt negativt mønster på er diett med lavglykemisk mat.

Kilde: Introduksjonsbrosjyre fra Dr. Lindbergs klinikk

Symptomene til Reaktiv hypoglykemi er svært ubehagelige, men en omlegging av kostholdet vil føre til en rask bedring.

Dr. Med. Warming-Larsen anbefaler diett i tre måneder for å bli frisk.

Disse kjørereglene kan endre livet ditt uten store forsakelser:
1. Reaktiv hypoglykemi må tas alvorlig! Det du spiser er avgjørende for å holde blodsukkeret konstant. Gevinsten av i form av økt velvære og mer energi kommer raskt dersom du følger kjærereglene.
2. Spis aldri raske karbohydrater (høyglykemisk mat) alene eller på tom mage. Dette gjelder også alkohol og ved anfall (føling).
3. Regelmessige måltider er svært viktig, også på reiser / i ferier.
4. Du kan spise 3 hovedmåltider om dagen (frokost, lunsj og middag), samt 2-4 mellommåltider.
5. Mye brød og søtt gir bukspyttkjertelen skikkelig juling. La dette være motivasjon for å begrense inntaket.
6. Drikk minst 2 liter vann hver dag (helst kokt, avkjølt) og gjerne før og mellom måltidene. Ha en mugge lett tilgjengelig.
7. Et av hovedmåltidene kan du kalle ”belønningsmåltidet”. Da kan du spise raske karbohydrater i tillegg til de langsomme (som skal være i overtall). Du kan altså drikke alkohol og spise sjokolade / kaker ved siden av dette måltidet. Ca en tredel av hver av proteiner, langsomme karbohydrater (grønnsaker) og raske kabohydrater. Måltidet må spises innen en time på grunn av insulinutskillelsen.
8. De andre måltidene skal bestå av snille karbohydrater.
9. Du kan spise så mye du vil. Spis deg mett til hvert måltid.
10. Sammensetningen er viktig. Spis både fett, protein og langsomme karbohydrater i hvert måltid. Du kan for eksempel steke kjøtt eller fisk i olje, ta litt smør på grønnsakene eller spise nøtter.
11. Følger du disse kjørereglene vil du raskt bli kvitt ”følingene”. Hvis du likevel får dem bør du spise protein, fett og langsomme karbohydrater i kombinasjon. Det verste du kan ta er sjokolade, brød eller frukt som bare gir en ny rask blodsukkerstigning.
12. Crom pikolinat hjelper mot kraftig søthunger. Du kan også spise et måltid med sunn fet mat som for eksempel en omelett eller fet fisk.
13. Kunstig søtstoff gir samme blodsukkerstigning som naturlig sukker og må unngås utenom belønningsmåltidet.

Hva slags mat skal jeg spise?

De tre hovedgruppene mat må du sette sammen riktig i hvert måltid: Langsomme karbohydrater, proteiner og fett:

1. Langsomme karbohydrater: Alle grønnsaker (ikke kokte gulrøtter, erter, løk og tomat)
Dette skal spises i alle måltider. Forsøk å woke grønnsaker, det er godt!

2. Proteiner: Kjøtt, fisk, fugl, skalldyr, egg, nøtter, frø, mandler, alle oster, youghurt naturell, crême fraishe, cottage cheese, rømme.

3. Fett: Smør, olje, nøtter, majones, oliven, avocado.

Dette er lov i alle måltider: Hvitløk, eddik, ketchup, kapers, sennep, pepper og salt, pickles, urter, salatdressing, soda, melk i kaffen (men, ikke kunstig søtstoff!), te, kaffe.

Hva slags mat skal jeg ikke spise?

Disse raske karbohydratene skal kun spises til belønningsmåltidet:
Brød, poteter, tomater, mais, ris, all frukt, melk, bønner, linser, honning, alkohol, sukker, kokte gulrøtter, stekt eller kokt løk og erter.

Dette gjelder også blandingsprodukter som pasta, popcorn, potetchips, annet chips, nudler, korn, grøt, havregryn, riskaker, knekkebrød, fruktjuice, syltetøy, is, vafler, pannekaker, kaker, kjeks, kjeks, boller, brus, fruktyoughurt,

Belønningsmåltidet må inntas innen en time på grunn av insulinutskillelsen.

Kostplanen baserer seg på følgende to bøker:
Heller R. & Heller R.: Carbohydrate Addicts Diet. ISBN 0-452 27838-4
Sears B.: ”Finn din sone” Hilt & Hansteen ISBN 82-7413-499-

Reklamer